Alfred Nobel kunne være hard og kynisk i sine forretninger, men var ifølge eget utsagn samtidig en misantrop og ”superidealist”. Han elsket litteratur, skrev dikt og skuespill i yngre år, og bygde opp en omfattende boksamling. Her lå kimen til hans beslutning om å opprette en litteraturpris til forfatteren av det beste verk ”i idealisk riktning”.
Men idealismen hadde også en politisk side: Alfred Nobel støttet dem som talte mot militarisme og krig, og ønsket å gi et bidrag til arbeidet for nedrustning og fredlig løsning av internasjonale konflikter.
