1.mai har ikke gått ut på dato
Kampen for demokrati, rettferdighet og likeverd, og for retten til å organisere seg: Vår velferd her hjemme er også helt avhengig av at de vinner den kampen.
I år er det 50 år siden Martin Luther King ble drept. Mange kjenner til King og hans fredsarbeid, hans kamp for borgerrettighetene og mot raseskillet i USA. Mange vet også at han ble drept i Memphis, men det er langt færre som vet hvorfor han var der.
Da skuddene falt i Memphis den kvelden var han der for å støtte renholdsarbeidernes streik og deres kamp for anstendige arbeidsforhold og en lønn å leve av. For King var nemlig faglige rettigheter, menneskerettigheter, likeverd og kamp mot rasisme gjensidig avhengig av hverandre. For hvilken mening gir det for svarte å ha rett til å sitte ved siden av hvite på en lunsjrestaurant, hvis de ikke har penger til å kjøpe en hamburger eller kaffekopp, spurte King. Han hadde en drøm. En drøm om frihet og reell likeverd. Tre ting er fortsatt barrierer på vei mot den drømmen.
Kampen mot ulikhet
Vi må kjempe mot ulikhet. Ulikhet og økt gap mellom rike og fattige har blitt en stadig viktigere trigger for sosial uro og konflikt. De aller fleste krisene og konfliktene vi nå ser internasjonalt er skapt av mennesker. De skyldes økende ulikhet og sosial uro. De skyldes manglende evne og vilje til å dele på makt og velstand. 82 prosent av all ny rikdom som ble skapt i fjor tilfalt den rikeste prosenten av verdens befolkning og 42 enkeltpersoner eier nå like mye som den fattigste halvparten av verdens befolkning, ifølge Oxfam. Kraftig innsats må til for å øke lønna til de som har minst. I tillegg trengs det langt mer måtehold, ansvarsfølelse og moderasjon blant ledere. Vi må heve minstelønnen og samtidig ta ansvaret for å redusere topplønningene.
"Jeg har aldri tenkt å venne meg til de tragiske ulikhetene i et økonomisk system som undergraver basisbehovene til et flertall for å sørge for luksus til de få. "
Sjelden har dette vært mer relevant enn i dag.
Kampen mot ekstremisme
Vi må også jobbe hardere for å stoppe radikalisering og ekstremismen som sprer seg. Grunnleggende verdier settes på prøve over hele verden. Ekstremismen øker i omfang parallelt med redsel, bekymringer og usikkerhet blant vanlige folk overfor verdens tilstand og manglende lederskap. Vi ser høyreekstreme marsjere stadig oftere i Europas gater. Expo i Sverige rapporterte forrige uke at nazistenes aktivitet og rekruttering øker. Vi ser også jihadistangrep på europeiske hovedsteder. Ekstremisme på den ene fløyen henter næring fra ekstremisme på den andre.
Jeg har sett kostnadene ved fremmedfrykt gjennom mange år i apartheidstaten Sør-Afrika og her hjemme 22.juli. Jeg er fortsatt overbevist om at toleranse, nysgjerrighet, respekt og dialog er viktige ingredienser for å håndtere utfordringene knyttet til flerkulturelle samfunn. Alle samfunn sliter i møter med det ukjente, men det er da det trengs lederskap, forståelse, gjensidig ønske om integrering og felles møteplasser. For i siste instans kan mottakerlandene tjene stort på migrasjon, hvis de har ønsker, evner og vilje til det.
Sterke organisasjoner
Og mer enn noen gang er det nå viktig å bygge opp organisasjonene våre igjen. De sterke, gode, demokratiske organisasjonene. Det ligger en voldsom kraft i det å stå sammen. Det er grunnen til at vi, og andre som kjemper for fred og rettferdighet, har organisert oss. Du kan slåss alene, men de store seirene vinner du ikke alene. Vi står sterkere sammen med andre. Det er dette som la grunnlaget for den norske velferdsstaten. Kollektiv organisering bygde landet vårt. Fra samfunnshus til velferdsstat. Fra kvinners rettigheter til sykelønn og ferietid.
Det samme gjorde de i Sør-Afrika, Bolivia, Brasil, Equador og Tunisia: De organiserte seg. Med det skapte de politiske endringer. Bekjempet apartheid. Kjempet fram urfolks rettigheter, maktskifte og demokrati. Bekjempet fattigdom og korrupsjon. Nobels fredspris ble i 2015 gitt til sivilsamfunnet i Tunisia. Sterke organisasjoner og fagbevegelsen gikk inn og fylte rommet der politikerne ikke lyktes. Slik ble en ny grunnlov til. Og et av de fortsatt få demokratiene i regionen.
Mobilisering
Våre forfedre og -mødre organiserte seg i fagbevegelse, partier, kvinne- og bondeorganisasjoner, frivillige organisasjoner, studentlag, velhus og kirkegrupper. Nå må vi mobilisere flere til å gjøre det samme. For i en verden der eliten blir stadig rikere og flertallet får stadig mindre, er også retten til å organisere seg under økende press.
Hvis vi klarer å bygge sterke demokratiske organisasjoner igjen har vi også et større håp om å bekjempe ulikhet og fremmedfrykt og å bygge fred. For akkurat nå kan vi ikke overlate dette til verdens ledere alene. FN fungerer ikke optimalt. Stormaktene vil ikke samarbeide. Og ledere vil ofte ikke dele. En toppleder i en av de fem største gobale firmaene som produserer merkeklær bruker nå fire dager på å tjene det samme som en tekstilarbeider fra Bangladesh tjener i løpet av hele livet, sier Oxfam. De arbeiderne King dro for å støtte i Memphis var så dårlig betalt at nesten halvparten av dem var avhengig av en mager sosialstønad på toppen av 60-timers uke.
Det er kriminelt å tillate at det lever folk på sultelønn i et rikt land, mente King.
Så sant som det er sagt. King var i praksis en av de største fagforeningslederne verden har sett. Han skjønte at frihet, fordeling, rettigheter og økonomi henger sammen. Og verken King eller 1.mai har gått ut på dato. Gratulerer med dagen!
Del: