De unge stemmene – En bevegelse for fred
40 000 norske skoleelever streiket for klimaet fredag 22. mars. Med selvlagde plakater og fantasifulle slagord ga de klar beskjed til politikerne: Dere må gjøre mer for å bremse klimaendringene. Og dere må gjøre det nå - «Det er vår fremtid».
Nå står noen av disse plakatene utstilt på Nobels Fredssenter, i vår nye utstilling KlimaLab. Her får de nye, unge stemmene i klimadebatten plass side om side med stemmene til noen av de som har mottatt Nobels fredspris for arbeid mot miljøtrusler og menneskeskapte klimaendringer. Da Wangari Maathai mottok prisen i 2004 var mange overrasket over at prisen kunne gis til en som jobbet med å plante trær, men i dag er det mange som omfavner hennes ide om å «handle lokalt og tenke globalt». Da Al Gore og IPCC mottok prisen i 2007, var det for sin «innsats for å skape og spre større kunnskap om menneskeskapte klimaendringer». Og Al Gores beskjed til verdenssamfunnet fra talerstolen i Rådhuset i desember 2007 var den samme som fra ungdommene foran Stortinget 11 år senere: Vi må handle nå!
"Klimaendringene er en av de største truslene verden står overfor. Mange steder ser vi hvordan miljøkatastrofer og klimaendringer fører til menneskelig lidelse og bidrar til migrasjon, fattigdom og til å forsterke ulikhet, uro og konflikt. "
I dag vet vi mye om årsakene til klimaendringene, og det er stor enighet blant verdens forskere om at endringene er menneskeskapte. Vi har også kunnskap om teknologiske og politiske løsninger på krisen. Likevel er det vanskelig å få til en reell politisk endring. En av grunnene til det, er at klimakrisen må løses gjennom internasjonalt samarbeid. «Forbrødring mellom nasjonene» var en av de tingene Nobelprisenes grunnlegger Alfred Nobel fremhevet da han beskrev hva slags arbeid som kunne belønnes med Nobels fredspris. I sitt testamente skrev han også at prisene som ble opprettet i hans navn skulle gis til dem som hadde gjort en innsats til “menneskehetens største nytte”. Slik sett er det å arbeide for å bekjempe klimaendringene helt i tråd med Alfred Nobels testamente. Å arbeide for å løse klimakrisen er å arbeide for fred.
Derfor er den bevegelsen som nå vokser fram blant ungdom over hele verden også en internasjonal fredsbevegelse. Det startet med at den svenske 16-åringen Greta Thunberg skulket skolen og satte seg ned foran Riksdagen i Stockholm i september 2018, i protest mot at politikerne ikke gjorde nok for å løse klimakrisen. I løpet av noen måneder vokste hennes enslige protest til en stor, internasjonal bevegelse. 15. mars i år streiket halvannen million ungdommer i 120 land. Nå har de unge stemmene i klimadebatten blitt så mange og så tydelige at beslutningstakere verden over er nødt til å lytte til dem.
Vi tar dem med inn i vår utstilling om klima fordi vi mener de hører hjemme i alle rom der klimaendringer diskuteres. Disse unge stemmene er ikke bare et dokument over vår samtid. De er ikke bare et uttrykk for en historisk mobilisering som kommer til å finne sin plass i fremtidens historiebøker. De betyr noe her og nå, og de må få konsekvenser for den debatten som blir ført og den politikken som blir formet i månedene og årene som ligger rett foran oss.
De klimastreikene ungdommene vet godt at løsningen på klimakrisen ikke ligger hos dem selv. Hadde den gjort det ville ting sett annerledes ut. Det er unge under 30 år som føler mest ansvar for å gjøre noe for å redusere klimagassutslippene. Det er de som viser mest vilje til å endre seg, samtidig som det er de som i størst grad frykter konsekvensene av klimaendringene. (Kilde: Ciceros klimaundersøkelse 2019). Men vi kan ikke vente på at dagens 16-åringer skal ta plass i verdens regjeringer og i FN-kontorene. Klimakrisen må løses av de som sitter der nå. Og det er nettopp det de streikene ungdommene så tydelig sier. Ungdommene har samme budskap som Al Gore og FNs internasjonale klimapanel – fredsprisvinnerne fra 2007. “Vi må handle nå!” Ifølge IPCCs nyeste rapport må det omfattende endringer til i løpet av de neste 10-20 årene hvis verden skal klare å nå målet om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Vi må halvere utslippet av CO2 i løpet av de neste ti årene, og etter 2050 kan ikke verden slippe ut CO2 i det hele tatt. I 2050 er dagens 16-åringer 47 år. Da har kanskje noen av de som sto og ropte «Det er vår framtid» utenfor Stortinget 22. mars i fjor fått en posisjon i samfunnet der de kan bestemme politikken. Men da er det altså for sent.
"Derfor er det viktig at vi lytter til de unge stemmene nå. At vi tar budskapet deres med inn i de rommene der politikken som bestemmer fremtiden deres formes. Vi tar dem med i vår utstillings diskusjon av klimaendringene, og vi oppfordrer myndigheter i alle land til å gjøre det samme. "
Del: